PROLOGUENovember 1992

(E puster liv i Bård Breiviks hvalpikk.)
Åpn! Åpn! Åpn! Åpn!....................Er d'ikke fint her? Er d'ikke fint her?.................
J (ca. svensk): Det som kommer nå er bare en verbal forvanskning, eller et verbalt attentat på følelser som, det innrømmer jeg gjerne, bare angår meg selv. En forvanskning, når man tenker nærmere over det, ikke så mye av en følelsesmessig realitet som av dens latterlige avtrykk i hjernen.
Ø: Eller man hengir seg uten blygsel til ubehagelig og forvirra plapring. Det er det som skjer her.
(Callas.)
(Munnspillskrik.)
K (På helium.): Ett skritt i alle retninger. Er det bare jeg som har vanskelig for det?
I: La oss ta det fra børjan.
Åpn Åpn Åpn Åpn...... Er d'ikke fint her..........
G: Nå for tida går kunstnere og eldre menn med hatt. Ganske mange elsker hat. Mener du elsker det. De lever det. Jeg lever det annerledes. Jeg sier de kler seg stilig. Og hva ligner de. De ligner på oss.
W: Ja! Riktig!
I: Sånn er livet.
(MunnspillMunchskrik.)
Ø: Jeg som ser på verden som et eneste stort atelier, og så står jeg her i et museum.
T: Jeg overdriver. Jeg tenker på all verdens lerreter.
J: Tanken på blått kommer fra himmelen. (Macbeat.)
K: Takk.
Takk. Takk. Takk...
W: Men det som har sentrum overalt og ingen omkrets, det er noe annet.
T: Æsj. Jeg har lagt fra meg brillene.
G (På helium.) Gjort er gjort. Det er det jeg sier. Trærne faller fuglene flyr. Skinnet bedrar. Sann mine ord. Tangotryner og hockeyhuer.
I: Hvorfor akkurat skitur. Hvorfor akkurat snø.
G: Ta meg på ordet.
Uummmm. Pp! Uummmm. Pp!......
T: Kunsten er en dyse. Tro på kunsten.
M: Du skal ikke tro det du hører. Får jeg be om et øyebikks stillhet. På Lillehammer.
Faller alle a? Faller alle a?....... Jeg er fornøyd. Jeg er fornøyd.
T: Og hva er smiger. Smiger er Arild og Gudrun og Kjell og Kåre og Eva og Jens og Olav og Grete.... og Sonja og Erik og Bård........
Jada åh neida. Jada åh neida.
I: Hoppsann.
Ø: Den harmløse gærningen som raser gjennom galleriene i håp om å nyte. Det svinet som ikke vil lære en tøddel, og heller ikke bli et bedre menneske. Han tenker bare på sin egen fornøyelse. Det er han som berettiger kunstens eksistens som offentlig fenomen. Jeg tilegner ham disse ord, som bare bidrar til å formørke ham ytterligere.
W: For et vakkert land vi har.
PANG
K: Vær så snill, ikke se sånn på meg.
T: Nå er jeg fornøyd. Intet kunstverk er meg fremmed.
M (På helium.): Dronning. Hva er ei dronning. Dronninger er runde og lange men ikke ovale. De er nyttige og fargerike. Idag har vi fri.
K: Jeg er en tulipan.
Tulipan tulipan jeg er ung og uerfaren...
J: Ganske mange tror på kunsten som ikke tror på Kristus eller kongen eller marmor eller stil eller det tjuende århundret.
W: Og det nittende århundret. Nittenførtitre er ikke nittende århundret.
K, T, Ø: Jeg gir meg levende over.
I: Jeg vil leve og spre glede omkring meg.
G: Så ta av deg lua.
(Mikrofon rigges, sluttsang):Og alle menneskers ønsker skal bli oppfylt.
DRONNINGA KOMMER.






Updated: 18-Oct-98